For noen år siden var min mann og jeg på et parkurs. Vi fikk dette kurset i bryllupsgave (anbefales på det sterkeste), og seks mnd. etter bryllupet dro vi avsted til Gardermoen.
Vi var nygifte, gravide med vårt andre barn og på et godt sted i livet og i forholdet vårt. På det to dager lange kurset var det oss, og fem par til. Vi forstod raskt at vi i denne sammenhengen var unike som hadde det godt sammen. De andre parene var en del år eldre enn oss, de hadde store barn og var et annet sted i livet generelt.
Vi skulle presentere oss, og det første paret reiste seg fra stolene. De fortalte at deres yngste sønn hadde flyttet ut, og at det nå kun var de to i hjemmet. De beskrev de siste mange årene som fine, og at de hadde gjort en god jobb med barn og familieliv. De omtalte seg selv som et vellykket Familien AS. Problemet var bare at når sønnen lukket døren bak seg, og paret stod i gangen alene, tett inntil hverandre, merket de likevel en enorm avstand dem imellom. De fine årene med familie, barn, aktiviteter, stress, kjøring, henting, lekser og pubertet, hadde gått på bekostningen av kjærlighetsforholdet til paret. De hadde rett og slett fungert som gode kollegaer i årevis, i sitt Familien AS. De andre fire parene tittet på hverandre, og kunne helt tydelig kjenne seg igjen i historien. Et eller annet sted underveis i det travle livet, hadde forelskelse, kjærlighet, intimitet og lekenhet forsvunnet.
Min mann og jeg satt bakerst i kurslokalet. Vi følte vi var på helt feil sted, når vi måtte reise oss, og fortelle at vi egentlig ikke hadde så store problemer. Vi følte oss så malplasserte at vi vurderte å dra. Heldigvis gjorde vi ikke det. Vi fikk mange gode råd, tips og øvelser av de to kursholderne. Likevel var det ikke de som gav oss den viktigste lærdommen. Det var det historiene og erfaringen til de fem andre parene som gjorde.
Der og da bestemte vi oss for noe viktig. Den dagen våre barn forlater redet, og vi står å holder rundt hverandre i gangen for å ta farvel. Ja, da skal vi stå tett både fysisk og psykisk. Koste hva det koste vil. Og vi har med tiden forstått at det krever intens jobb. En jobb som du ikke kan ta en eneste fridag fra. Men en jobb som er fantastisk fin og gøyal, hvis man gjør det på en god måte.
Så bortsett fra å oppdra snille og sterke barn, har dette blitt vårt viktigste mission her i livet.
Her er noen tips til dere, som hittil har fungert godt for oss:
- Send en melding/ring hverandre i løpet av arbeidsdagen.
- Skjem hverandre bort ukentlig, med tjenester/små gaver/berøring/komplimenter.
- Sett av tid til hverandre både i hverdagen og i kalenderen.
- Drikk et glass vin sammen minst en dag i uka.
- Si «jeg elsker deg» når dere legger dere. Og kjenn ordentlig etter på de følelsene hver gang.
- Ert hverandre, kil hverandre og klapp hverandre på rompa i tide og utide.
- Puss tennene sammen.
- Prioriter sex, intimitet og nærhet.
- Bli unødvendig med partneren din på noen gjøremål. Kanskje begge skal hente posten sammen i dag?
- Kyss når dere ser hverandre for første gang hver dag.
- Tenk at partneren din aldri gjør noe for å gjøre deg vondt. Dette er et godt verktøy å ha med seg inn i en konflikt.
- Involver deg i partnerens interesser, arbeid og hverdag.
- Ønsk hverandre godt!
Sarah Jane H. Egeland
Terapeut & Sexolog
LIBIDO AS
Комментарии