Mamma. Et ord som betyr mye for mange. Inkludert meg. Jeg er mor til to barn som betyr hele verden for meg. Hver dag hele året gjør jeg alt jeg kan for at mine to barn skal ha det best mulig. Jeg tilrettelegger for at alt det praktiske skal være på stell. Alt fra mat, klær, søvn, lek, luft, hvile og bevegelse. Det er tidkrevende, men ellers en enkel sak. I tillegg bruker jeg 24 timer i døgnet på å gi plass til utvikling, jeg oser av kjærlighet, jeg oppdrar, trøster, lytter, styrker og deler all den omsorgen jeg eier med Olav og Åse. Noen ganger misser jeg, men da reparerer jeg så godt jeg kan.
Men ordet mamma betyr ikke bare noe for meg fordi jeg har blitt mor selv. Det betyr minst like mye, fordi jeg er velsignet med en egen mor. Min egen, helt fantastiske mamma. Hun som fortsatt passer på at både det praktiske, men også alt det andre er på plass hos og for meg. Hun som har oppdratt meg til å bli den mammaen jeg er for mine barn.
Hun er sterkere enn de fleste jeg kjenner, og vakker som få. Den siste tiden har jeg fått en annen betydning av hva og hvor mye mamma betyr for meg. For min uerstattelige mamma har vunnet over den store stygge kreften.
Jeg har nå i flere måneder reflektert over hva hun betyr for meg. Og når jeg går ned den stien dukker det opp mange følelser, minner, tanker og inntrykk. Mamma er rett og slett umistelig for meg. Hun er alltid der, kun en kort biltur eller telefonsamtale unna. Hun løper ned dørene her hjemme hos oss, og ikke bare ønsker, men krever at vi også løper ned dørene hennes. Hun stiller opp på alle områder, mer en ønsket og mer enn forventet. Og det er ikke bare for meg. Hun gjør det for sine venner, mine søsken, familie, for arbeidsplassen sin og for mannen sin. Noen ganger frykter jeg at hun ikke har noe igjen til seg selv.
Mamma er selvstendig. Hun kan gå i lange kjoler og høye heler, men mest komfortabel er hun nok i arbeidsklær. Hun ses ofte med en rake, malerkost, skiftenøkkel eller sag mellom fingrene. Får hun det ikke til, kan du banne på at hun ikke gir seg før prosjektet er gjennomført og resultatet er godkjent.
I mange år vokste jeg opp med bare mamma. Hun lærte meg at jeg er god nok akkurat som jeg er, at jeg kan få til alt. At det bare er jeg selv som kan stoppe meg i å oppnå mine store drømmer. Hun lærte meg å vende det andre kinnet til, være større og sterkere. Min mamma har også bommet noen ganger, men hun har reparert og forseglet.
Hun har gitt meg alt av seg selv, men mest av alt omsorg og kjærlighet. Mamma har lært meg å være en kvinne med mange lag. En kvinne som tør å ta plass, og en kvinne som ikke dømmer etter førsteinntrykk. Og ikke minst har hun lært meg at jeg ikke skal ta til takke med noe som ikke er godt nok for meg. Verken jobb, partner eller venner.
For meg er min mamma en bauta i livet, et støtt fjell å lene seg mot når alt annet beveger seg så alt for fort. På mange måter er mamma fortsatt mitt hjem.
Ingen over, ingen under!
Comments